Om hår


Fakta om hår

Mennesket har forskjellige typer hår:
- Langt hår (på hodet, skjegg, armhulene)
- Stritt/stivt hår (i nese og ører, øyenbryn og øyenvipper)
- Og kropps hår.

Håret dekker hele kroppen, med unntak av handflatene, under fotbladet, slimhinner og lippene.
25% av håret er på hodet.

Antall hår på hodet er gjennomsnittlig 100 000
Med rødlig hår: 90 000
Med sort hår: 110 000
Med blondt hår: 140 000

Håret på hodet vokser mellom 0,25 og 0,4 millimeter pr dag.
Når vi regner på det blir det på:
1 time = 0,0125mm
1 dag = 0,3mm
1 uke = 2,1mm
1 mnd = 1cm
1 år = 12cm

- Hvær dag mister man opp til 100 hår
- Håret på hodet vokser tilsammen 30m pr dag!
- Maksimal hårlengde: 70 til 90 cm
- Hårets diameter: 0,1mm
- Kvinnelig hår vokser senere en mannlig hår.
- Hårets levetid er mellom 2 og 7 år.
- Fuktighet strekker håret
- Hyppig vasking av håret øker ikke håravfall
- Håret vokser fortere i varmt klima
- Eldre har tregere hårvekst og tynnere hår
- Hår klipp virker ikke inn på hårveksten
- Vått hår bør ikke gnikkes, siden håret er veldig følsomt


Hårets struktur

Hårets form varierer fra tykke, krøllete lokker på hodet til tynne, spinkle kroppshår. Men håret har samme oppbygging og samme vekstsyklus uansett hvor det vokser.

Den synlige delen av håret heter hårskaftet. Men håret har vært underveis lenge før det blir synlig. Det begynner veksten under huden. Hvert enkelt hår er forankret i hårløken. Hårroten ligger i et poseformet rør, som kalles hårfollikkelen eller hårsekken. Hårløken er senteret der håret begynner veksten og sin vei "opp mot lyset". I bunnen av hårløken foregår blodtilførselen gjennom papillen. Dette gjør at håret kan vokse. I papillen finnes det svært fine blodårer. De fungerer som bindeledd mellom det enkelte voksende hår og kroppens blodtilførsel.

Cellene i hårstrået beveger seg opp mot overflaten. Etter hvert som cellene kommer lenger og lenger vekk fra ernæringskilden, papillen, omdannes de til et materiale som kalles hardt keratin. Det er dette håret er laget av - og det er det samme materialet vi finner i negler og dyrehover. Prosessen heter keratinisering.

Selve håret består av tre lag: Hårkutikula, hårbark og hårmarg. Kutikula er det ytterste laget. Det består av tynne celler som kalles kutikulaskjell. Like innunder kutikulaen finner vi barken. Barken utgjør den vesentlige delen av hårskaftet. Den består av avlange celler. Det er disse cellene som bestemmer hårets farge. De inneholder det pigment som er avgjørende for om vi blir lyshåret, mørkhåret, rødhåret osv. Margen er det innerste laget i hårskaftet. Mellomrommene mellom cellene i margen har så vidt man vet innflytelse på lysbrytningen, og dermed på hårfargens nyanse. Alle kjenner til at håret kan se forskjellige ut alt etter som det er solskinn eller sterk kunstig belysning.


Kjertler og muskler

I huden ved siden av hårsekkene sitter det talgkjertler som munner ut i hårsekkene. De tilfører håret det nødvendige fettstoff og holder det bløtt. Vi har talgkjertler nesten over alt i huden, og særlig i ansiktet. Ved kjertlene finnes det noen meget små muskelgrupper som kalles hårmuskler. Det er disse musklene som gir oss gåsehud og i bokstavelig forstand får håret til å reise seg når vi fryser eller blir skremt.


Slik vokser håret

Håret vokser ikke hele tiden. Det vokser i faser. Ca. 90 prosent av hodehåret er til enhver tid i en vekstfase, den anagene fase. I denne perioden, som varer fra to til seks år, vokser hodehåret gjennomsnittlig en centimeter i måneden. De resterende 10 prosent av hodehårene er i en hvilefase, den telogene fase, som varer i to-tre måneder. Når hvilefasen er over, mister man de hvilende hårene. De faller ganske enkelt ut av hårsekken og blir erstattet av nye spirende hår.

Det er helt normalt å miste omkring 100 hår hver dag. Alle kjenner til det fra hår i hårbørsten eller i avløpet på badet.


Farge og form

Som nevnt er det hårbarkens celler som bestemmer hårets farge. Det er et spørsmål om hvor mye av det svartbrune pigmentet, melanin som finnes i barken. Jo mer melanin, desto mørkere hår. Lys- og rødhårede mennesker har relativt lite melanin. I deres hår er den bestemmende faktor et rødgyllent pigment.

Hårskaftets form bestemmer mengden av krøller i håret. Et krøllet hårstrå er nesten flatt i tverrsnitt. Et glatt hårstrå er nesten rundt i tverrsnitt. Hårets form er arvelig betinget.


Vanlig skallethet

Vel 400.000 norske menn og ca. 100.000 norske kvinner lider av hårtap som langt overstiger de normale ca. 100 hår om dagen. 40 prosent av alle norske menn har hårtap i varierende grad allerede ved fylte 35 år. Tallet vokser med alderen. 60 prosent av menn i 60 års alder har synlig hårtap.

Den mest alminnelige type hårtap hos både menn og kvinner er vanlig skallethet eller mannlig type håravfall som på fagspråket kalles alopecia androgenetica. Vanlig skallethet er årsaken til 95 prosent av hårtap hos menn. Den forårsakes av de samme tre faktorer både hos menn og kvinner; alder, arv og mengde av det mannlige kjønnshormonet testosteron i huden.

Hos menn begynner skallethet nesten alltid med at hårfestet i pannen og tinningene viker bakover i M-form. Noe senere blir hårtapet synlig øverst på issen. Deretter trekker spissen på M'en seg lenger og lenger bakover og samtidig blir den blanke flekken på issen større. Til slutt møtes den blanke eller tynnhårede pannen og den blanke eller tynnhårede flekken midt på issen. Tilbake er det ikke annet enn en hesteskoformet hårkrans i nakken og på siden av hodet. Dette er en langsom prosess som strekker seg over flere år.

Hos kvinner finner man et annet mønster. I stedet for store, bare hårpartier, blir kvinnene ofte bare diffust tynnere i håret.
Mennesker som er arvelig disponert for tynnhårethet eller skallethet, har et stykke utenfor de skallete områdene helt normale hårsekker.

Hårsekkene i de områdene som er disponert for å bli skallete har en arvelig følsomhet overfor en av kroppens normalt forekommende kjemiske forbindelser. Den heter dihydrotestosteron (DHT), og omdannes fra testosteron i huden. Uten at man med sikkerhet kan si hvorfor, vet man at genetisk følsomme hårsekker skrumper inn når de utsettes for DHT. Etter hvert som hårsekkene blir mindre, blir hårets vekstfase kortere og hvilefasen lengre. Hårene blir lysere, kortere og mindre rotfaste, og de slutter å vokse.

Mannlig type håravfall kan ramme både menn og kvinner. Den arvelige disposisjonen kommer like gjerne fra farens som fra morens side. Mannlig type håravfall forekommer imidlertid hyppigst hos menn.

Andre typer hårtap

Mennesker i alle aldre og av begge kjønn kan rammes av skallethet (alopecia) av andre årsaker enn vanlig skallethet. Et eksempel er flekkvis skallethet, alopecia areata. Flekkvis skallethet er sjelden. Barn og ungdom er oftest angrepet. I de fleste tilfeller er hårtapet forbigående og håret kommer tilbake i løpet av ca. ett år. I alvorlige tilfeller brer det seg inntil personen har mistet alt håret på hodet, alopecia totalis, eller til og med all kroppsbehåring inklusive øyenvipper og øyenbryn, alopecia universalis. Den nøyaktige årsak til flekkvis skallethet er fremdeles ukjent, sannsynligvis er autoimmune prosesser medvirkende. Man har populært kalt det en "allergi" overfor egne hår.

Hårtap kan også forekomme i forbindelse med en rekke sykdommer. For eksempel ved sykdommer i skjoldbruskkjertelen, kjønnssykdommer, meget høy feber, sukkersyke, leddgikt, alvorlige infeksjonssykdommer osv. Kjemoterapi (cytostatika) i behandlingen av visse krefttyper kan også gi hårtap. Hvis sykdommene er av forbigående karakter, gjenopptar håret som regel sin normale vekst.

Trekk og drag i håret over lengre tid kan ødelegge hårrøttene og gi hårtap. Ved spesielle hårfrisyrer med stramme hestehaler og fletter kan hårfestet rykke stadig bakover. Det samme ses ved hyppig bruk av stramme hårruller. Mange kvinner har et forbigående stort hårtap i en til seks måneder etter en fødsel. Andre kvinner kan rammes av hårtap ved bruk av p-piller. Psykisk stress kan gi økt hårtap. Akutte stressperioder kan gi diffust hårtap etter to til tolv måneder.


Hårtap kan skjules

Mange opplever hårtap som svært belastende pga. hårets psykososiale betydning. Det finnes heldigvis mange muligheter hvis man ønsker å skjule eller erstatte det manglende håret.

Blant de mest vanlige er bruk av parykk eller tupé. De finnes i mange varianter og prisklasser. Det kreves god smak for at resultatet skal bli bra.

Innveving av hår er et alternativ. I denne prosessen strammes den tynnhåredes eget hår ut over hodebunnen, og inn i dette "veves" det nye håret som kan være naturlig eller syntetisk. Ordentlig renhold av hodebunnen og håret kan være vanskelig.

Det finnes også kirurgiske metoder: hårtransplantasjon og issereduksjon. Ved hårtransplantasjoner overfører kirurgen små stykker hårbærende hud fra nakken til de skallede områdene. Denne behandlingen gir som regel tilfredsstillende resultater. Det er en langvarig prosess som krever flere operasjoner. Behandlingen er dyr.

Ved skalpreduksjon strammes huden i hårbunnen på samme måte som ved ansiktsløftning. På denne måten reduseres det skallede området.


Medisinsk behandling

I den senere tid har det vært snakket en del om medisinsk behandling av hårtap. I Norge samt i de fleste vestlige land finnes denne muligheten i form av en medisin (Regaine), som bare kan fås mot resept fra lege. Dette preparatet har vært gjenstand for meget omfattende undersøkelser med flere tusen forsøkspersoner.

I omkring 30 prosent av tilfellene oppnådde pasientene et kosmetisk tilfredsstillende resultat, dvs. tydelig, synlig ny hårvekst. Videre oppnådde også ca. 30 prosent av pasientene ny hårvekst, men i varierende, mindre grad. De resterende oppnådde ingen ny hårvekst. For alle gjaldt at hårtapet stoppet opp.

Det pågående hårtap vil som oftest stanse hurtig. Derimot varer det minst 4 til 6 måneder før man kan forvente å se de første synlige nye hår. Et egentlig kosmetisk resultat av behandlingen vil først kunne forventes etter ytterligere 6 til 12 måneders behandling. Det kreves derfor tålmodighet, og det er viktig at behandlingen følges nøye. Preparatet smøres på to ganger daglig.

Hvis man vil vite mer om hårtap kan man kontakte sin egen lege. Legen vil kunne fortelle om muligheten for eventuelt å få behandling med dette legemiddelet.




SALONG LEVERANDØRER

Alexander Sprekenhus AS
Cut Shop AS
Cutrin Norge
ENKELT & GREIT AS
Hair In Time AS
Sebastian
Wella
Salon.no
Hårologi Norge
Inter Kosmetikk AS
LANZA EP NORWAY AS
Nanomax Norge AS
Pact-systems Norge
Pilus
Solis Professional AS
Tendenz Interiør Design AS
Thorsen AS
Top It Hair Fashion
WAREHOUSE AS

ANDRE LEVERANDØRER

AktivData AS
askIT AS
EasyUpdate Frisørdata
EMR & Partners
FA Systemer AS
HeadQuarter AS

GULLMEDLEMMER

ADAM OG EVA
MODERN DESIGN AS
RAMSVIK FRISØR A/S


JOBBSØK

KJØP & SALG

Frisørsalong selges snarest ..
Jeg må desverre selge min nette frisørsalong på Torshov i Oslo av personlige årsaker.
Den er på 40 kvm , 3 arbeidsplasse og en vask. Bakrom med toalett og plass til vaskemaskin, kjøleskap og spi...

Les mer

NESTE HENDELSE I KALENDER